Er det ok å si «handicap»?
Hvilke ord er det greit å bruke?
NRK har en sak idag, De vanskelige ordene, om betegnelser som er sårende og stigmatiserende. De forteller historien til flere personer med ulik funksjonshemming og deres kamp for de riktige ordene. (Det kan være jeg tråkker i salaten ved å bruke «funksjonshemning» som samlebetegnelse her, beklager i såfall – dette er ikke lett!)
I denne reportasjen drøfter de begrepet «handicappet», som noen synes er veldig vanskelig. Diskusjonen har visst gått høyt i Norges Handicapforbund – uten at de har klart å bli enige om et bedre ord. Det er nemlig utarbeidet en liste med ord man ønsker å unngå. «Ufør» er nesten øverst på listen over ord man ikke skal bruke. «Handicappet» er ett av ordene man skal være varsom med.
Men jeg har ikke noe problem med «handicap» og «ufør». For meg er ikke ordene problemet. Å akspetere selve tilstanden som gir behov for en klassifisering, det er jo noe annet…….
Definisjonen av «handicap»
Handicap defineres som en barriere eller omstendighet som gjør fremgang eller suksess vanskelig. (Kilde)
Jeg skulle ønske jeg kunne si at «barrieren» forsvinner når jeg kommer meg over i rullestolen, men dessverre….det finnes fortsatt fortauskanter.
Og ufør – betyr det at man er havnet i et skikkelig uføre, kanskje?
Jeg forstår at noen ord er veldig sårende og historisk stigmatiserende, og de bør absolutt bort.
Krøpling, for eksempel. Eller enda verre – invalid. «In-valid» – ugyldig, uten verdi. Nei, takke meg til handicappet.
Skal vi snakke om handicap bare i golf?
I reportasjen ble det tatt til orde for å bruke handicap-begrepet bare i golf. Jeg spurte sønnen min om hvordan det var, dette med handicap i golf. Det er visst om å gjøre å ha minst mulig handicap, ja. Der også.